om slankenettannonsere?nettbutikk legg til i favorittOm ossKontakt oss
ForsideNettbutikk Artikler SlankedagbokSlankeguideDiskusjonsforumVerktøyTips & RådOppskrifterSpørrepoll
LOGG INN PARTNERE


Treningsprogrammer
Slankeprogrammer
Belastningsskader
Hefter

FRA TRIM.NO FRA IFORM.NO
Øk forbrenningen din!


Du kan forbrenne kroppsfett like fort som kroppsfettet kan øke.

Prøv å legge inn kardio-trening i treningsprogrammet og i din daglige aktivitet, så legger du opp til den absolutt raskeste måten du kan forbrenne kroppsfettet ditt på.

”Kardio” er et begrep som ofte brukes av kroppsbyggere og fitnessutøvere, og betyr aerobisk trening eller kondisjonstrening. Som du kanskje vet, så deles kondisjonstrening opp i to ulike treningsmetoder; aerobisk og anearobisk. Førstnevnte her, ”aerobisk”, er treningsformer som øker blodsirkulasjonen , pulsen og setter i gang pusten din, men ikke høyere enn at du kan ligge på et nivå du kan holde over lenger tid. ”Anearob” trening er kondisjonstrening hvor intensiteten og innsatsen din er så høy, at du må avbryte etter kort tid og ta pause for å innhente deg.

"Fitnessutøvere trener mye med vekter for å bygge opp styrke og muskler.Når de slanker seg foran en konkurranse, legger de inn aerobisk trening. Erfaringer viser at trening over lang tid med lett/moderat innsats, er mest effektivt for å forbrenne kroppsfett."
 
Studier og erfaringer har vist at det er ”aerob” trening som fungerer mest effektivt for å forbrenne fett. Grunnen til dette er i stor grad at du vil totalt sett forbrenne flere kalorier ved lett/middels trening som utføres over relativt lang tid. Trener du knallhardt, vil du ikke klare å trene lenge. Knallhard trening vil brenne flere kalorier minutt for minutt enn roligere trening, men du vil altså måtte trene mye mindre på grunn av at den harde treningen ville slite deg ut.

Det finnes en rekke grunner til hvorfor du bør trene og redusere fettprosenten din ned til ett sunt og tilfredsstillende nivå:

Det hjelper deg til å unngå hjerteproblemer. Kondisjonstrening motvirker gjentetting av blodårer, og kan bety øket livslengde.
Reduserer sjansen for depresjoner og angst.

Du får en pen kropp med muskler, definisjon, og kan være stolt av kroppen din som du har jobbet så hardt for å skape.

Forebygger høyt blodtrykk og senker hjertefrekvensen din.
Øker din aerobiske arbeidskapasitet og tillater deg å være i større bevegelse uten at hjertet ditt belastes. (Du kan danse mye på byen uten å bli svett.)
Øker generelt all din funksjonsdyktighet, opptreden og ditt generelle vel-behag.

Øker blodtilstrømningen til arbeidende muskler, som igjen fører til mer ernæring til musklene som da kan vokse å bli sterkere mer effektivt. Bedrer hjertefunksjonen generelt.
    
"Sykling er en glimrende form for aerobisk trening som forbrenner rikelig med fett. Om du ikke trener utendørs i frisk luft, så finnes det både spinning, ergometersykler og ruller du kan montere på bakhjulet på sykkelen din."
 
Når det kommer til å få mest mulig ut av treningen med tanke på kardiovaskulær effekt, så er det noen sentrale elementer som må tas i betraktning: Frekvens, varighet, intensitet og innsats.

Frekvens - Generelt, kardio bør utføres 3-5 ganger hver uke, uten mer enn 48 timer hvile mellom treningene. Hviler du lenger enn to døgn, vil du begynne å miste effekten av forrige trening. (Obs! Husk at vi her snakker om rolig trening som du lett skal tåle. Hardere trening kan raskt kreve mye mer hvile.)

Varighet - 20-60 minutter per trening er nok til å gå videre og bygge opp å øke din kardovaskulære arbeidskapasitet. Dette vil øke fettforbrenningen meget effektivt, og den forhøyede fettforbrenningen vil faktisk vedvare i mange timer etter at du er ferdig med treningen. Nybegynnere kan starte med 1-2 treninger per uke, med 10-12 minutter (ikke tatt med oppvarming og ned-kjøring), som kan utføres de 2-3 første ukene. Deretter kan varigheten og frekvensen økes gradvis inntil 5 ukentlige økter på èn time hver. Det er viktig at du lar kroppen øke treningsmengden din etterhvert som den kommer i form. Treningen skal forbli lett og fin, du skal merke økningen ved at du trener mer og lenger, men likevel er akkurat like pigg.

"Gåturer er ypperlig trim! Her kan du holde på i flere timer,og kaloriforbruket er meget bra. Gåing er en undervurdert form for trening. Store variasjons-muligheter, frisk luft og natur-opplevelser er nøkkelbegreper."
 
Intensitet og innsats – Ved å bruke det riktige nivået av intensitet, vil du oppnå den optimale hastigheten på din fettforbrenning. En riktig balanse mellom varighet og intensitet, er nøkklen til å oppnå den raskeste fettforbrenningen som er mulig. Grunnen til dette er at du ved en riktig kombinasjon av disse, vil finne treningsmengden som du kan utføre med raskest mulig fart over lengst mulig tid.

Nybegynnere bør legge seg på 50-55% av deres maksimale hjertefrekvens. Gjør det i noen uker for å bygge ett visst grunnlag - forberede kroppen på en økende belastning. Når du kommer videre eller du som allerede har trenet en del, så kan du øke intensiteten opp til 60/65-85% av maksimal hjertefrekvens.

For å finne ut hva din maksimale hjertefrekvens er, så er det mest nøyaktige å gjøre dette via testing. Under en slik test skal du trene så hardt du klarer inntil du mener hjertet ditt jobber maksimalt. Stans og tell hjerteslagene dine. Denne metoden kan for utrente, oppleves som svært ubehagelig. Den bør heller ikke utføres dersom helsen din ikke er på topp. Ta da i stedet utgangspunkt i 220, som regnes som menneskets generelle makspuls. Trekk fra alderen din på dette tallet. Du står da igjen med et pulstall for den maksimale hjertefrekvensen du trolig kan forventes å ha. (Dette er et grovt og generelt anslag, men ofte så viser det seg å stemme noenlunde.)

 
 
Tips en venn !  Tips en venn om denne artikkelen
Ditt navn
Til e-post   

 


Kopirett © Slankenett.no, Trim.no AS, 6789 LOEN. Org. nr. 884 940 672 MVA.
Epost: post(@)slankenett.no Ansvarlig Redaktør: John Gunnar Oppheim.
Markedsansvarlig: John Gunnar Oppheim Webansvarlig: Nils H. Opsahl. Design: thinkweb.no
Om Trim.no AS | Annonsere | Betingelser for bruk | Redaktørplakaten | Vær varsom plakaten