Her skal vi se på litt fakta om maten vi spiser, og hva den egentlig gjør i kroppen vår

Alle som bruker store deler av fritiden sin til trening har ambisjoner om å endre noe på kroppen sin.

I jakten på resultatene ser en allikevel at resultatene varierer fra person til person, selv om de tilsynelatende gjør det samme. Hvorfor er det slik? Det er flere grunner til det, alt fra genetikk til doping kan nevnes, men den kanskje mest vesentlige forskjellen er kostholdet.

Her skal vi se på litt basefakta om maten vi spiser, og hva den egentlig gjør i kroppen vår, og hvordan vi kan prøve å få bedre resultater fra rett kosthold.

Måltidsfrekvens

Et godt kosthold vises ofte med at det deles opp på mange måltider per dag. En av årsakene til dette er at kroppen faktisk bruker energi på å bearbeide maten vi spiser, så forbrenningen vil være mye høyere over dagen om en spiser med kortere intervaller. Det som skjer etter at kroppen registrerer sult og matmangel over en viss tid, er at kroppen oppfatter dette som at en ?sulter?, og vil gå i overlevelsesmodus, og brenne ned muskelvev til fordel for fettet i kroppen. ؅ få mindre muskler, og relativt sett mer fett% er ikke akkurat det vi er ute etter når vi trener.

Riktig sammensatt kosthold

Det å ha et godt kosthold er ikke det samme som å ta en proteinshake i ny og ne og gi blaffen i alt annet. For at kroppen skal utnytte næringsstoffene i kroppen på optimal måte, må måltidene være ?balanserte?. Dette vil i praksis si at ethvert måltid bør inneholde en viss mengde protein, karbohydrater og fettsyrer.

؅rsaken til dette er at om en konsumerer et måltid med nesten bare karbohydrater, vil kroppen få et voldsomt overskudd av kalorier, men på grunn av insulins rolle i kroppen, vil dette føre til forhøyet blodsukker, en energitopping, og så en krasj, der kroppen lagrer resten av karbohydratene som fett på kroppen.

På samme måte om en bare konsumerer en stor mengde proteiner, da vil kroppen få veldig lite energi tilgjengelig pga karbohydratmangel, og kroppen vil da ikke finne den energien som trengs for å utnytte proteinene en spiser.

De tre basestoffene i maten vår

For dem som er litt ferske i gamet, kan det være greit å redegjøre for hvilke effekter de forskjellige næringsstoffene gjør i kroppen, noe som er grunnleggende for å forstå hvorfor en diett burde være sammensatt på en spesifikk måte, og hvorfor dette skal øke treningsresultatene til dem som trener.

/artikkel/kosthold/mat2008-4.jpg

Proteiner

Proteiner kan sees på som ?byggesteinene? i kroppen vår. Nesten alle vev vi har i kroppen er bygd sammen av proteiner.  Når vi trener bryter vi ned disse ?proteinstrukturene? i musklene, og de blir tvunget til å reparere seg, samt forsterke seg for å unngå slike skader på nytt. Dette er det vi kaller muskelvekst, at kroppen forsøker å beskytte seg fra skader, og forsterker musklene for å stå i mot belastningen som skadet den sist.

Når en konsumerer protein viser forskning at forbrenningen stiger kraftig. (mangler kilder) Så med å spise protein øker en muskelrehabiliteringen, og samtidig setter forbrenningen på høygir. Kort konkludert; Dette næringsstoffet må det være nok av i enhver diett der folk vil bedre sine idrettsprestasjoner.

Proteiner finner vi mange steder, og mine personlige favoritter er; kylling, biff, egg, melk etc.

Karbohydrater

Karbohydrater er i det meste av litteratur beskrevet som ?drivstoffet? kroppen vår trenger. Et karbohydrat er stoffet som tilfører kroppen vår energi til å opprettholde alle funksjoner som skjer til enhver tid. Det inkluderer blant annet det autonome nervesystemet. (hjertet og lungene). Kort sagt, dette stoffet trenger vi for å leve, tenke, og vedlikeholde kroppen.

Karbohydrater har forskjellige effekter på kroppen ut fra hvilken type karbohydrat det er, men ettersom dette er en smule avansert informasjon, skal jeg for ordens skyld forklare det kort.

Noen karbohydrater sender mye energi ut i kroppen på veldig kort tid. Dette vil oppleves som et energikick for mange, som vil gi seg etter ganske kort tid. Effekten av disse er ofte at en del av dem lagres som fett på grunn av at kroppen ikke klarer å bruke all energien den får på så kort tid.

/artikkel/kosthold/kosthold_2009_8.jpg
Andre karbohydrater har en tregere, og mer stabil effekt i kroppen. Disse vil når en har spist dem, frigjøre energi over lang tid, slik at kroppen får utnyttet mest mulig av den effektivt. Dette vil medføre mindre fettlagring, og mer stabil energi gjennom dagen.

Den eksakte vitenskapen om karbohydraters energifrigjøring, og hvilke matvarer som frigjør energi raskt/tregt er blitt gjort gangske allment kjent av Dr. Fedon Lindberg, og hans teorier om ?glykemisk index? i relasjon til slanking.

Noen kilder på for ?raske? karbohydrater er, brus, godteri, sjokolade og lignende.

Noen kilder på tregere/mer fornuftige karbohydrater er; Natur-ris, fullkornspasta, grovt brød etc

Fett

Når folk hører om fettinnhold i mat, så rynker de vanligvis på nesten og tenker at det skal de i alle fall ikke ha noe av.

Fett har en sentral rolle i kroppens oppbygning, deriblant produseres mesteparten av våre hormoner fra fett. Med for lite fettinntak vil da kroppens egen kjemi som styrer alle prosessene i kroppen vår bli dårligere, og kroppen må ta opp mer fett gjennom kosten for å kompensere for dette.

Kroppen reparerer seg/vedlikeholder seg med andre ord dårligere dersom en spiser for  lite fett.

Det er viktig å huske endog at fettsyrer bør være av rette sorten når en spiser dem, ala omega  fettsyrene og lignende. Verst på stigen er vel kanskje det mange spiser som kalles ?transfett?, altså typisk gatekjøkkenfett. Dette fettet tetter blodårene i store mengder, og assosieres med et bredt spekter av hjerte/kar sykdommer.

Så; Her var litt nyttig teori omkring maten vi spiser, og hvilken rolle de forskjellige næringsstoffene hadde. Slik jeg ser det, så er den gode gamle regla til bestemor rett ?Du er hva du spiser?, så spiser du søppel, så blir kroppen deretter, spiser du biff, så blir du biff 🙂

Lykke til videre med treningen!

/artikkel/kosthold/karbe2.jpg