Ferdigmat, hurtigmat og overvekt – Mer Junkfood i Norge. Et resultat av denne utviklingen ser ut til å være at flere og flere av oss får mer å ta i.

Mer Junkfood i Norge.

Et resultat av denne utviklingen ser ut til å være at flere og flere av oss får mer å ta i.

Vi blir fetere

Det norske folk blir stadig fetere. Andelen kraftig overvektige menn har mer enn doblet seg de siste 20 årene, mens det har vært mindre endring blant oss kvinner. Er du tykk, utløser det ofte en rekke sykdommer, og i Norge tar problemene som er knyttet til overvekt, trolig mellom fem og ti prosent av hele helsebudsjettet. Overvekt kan øke faren for en lang rekke alvorlige sykdommer. Her kan nevnes: diabetes, hjerteinfarkt, angina, hjerneslag, gallestein og flere kreftsykdommer. I tillegg kan det føre til psykiske problemer og muskel- og leddplager.

Det er ikke bare i Norge at overvekt og fedme er et stort helseproblem. Verdens helseorganisasjon har erklært at fedme globalt sett er et større helseproblem enn underernæring. Eksempelvis kan det nevnes at det i Afrika er stadig flere som rammes av de typiske velstandssykdommene som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette er også en side av globaliseringen.

Pizza er tingen. Nordmenn spiser mengder av
billig ferdigpizza. Det er så fort gjort å lage til,
at det er greit synes vi, selv om smaken kunne
vært bedre.

Jo mer ferdigmat og fast foods jo mer overvekt

Vi vet alle at et liv i sofakroken med fjernkontrollen innen rekkevidde er en vesentlig forklaring på at det sakte men sikkert blir litt mer av oss. At vi bør spise mindre fet mat er også velkjent. I en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon rettes imidlertid søkelyset på ferdigmat og fast foods. Det foreligger ingen klare bevis, men det er mye som tyder på at jo mer ferdigmat og fast foods som konsumeres i et land, jo høyere er forekomsten av overvekt og fedme.

Utviklingen innen matvareindustrien har ført til et stadig større innslag av bearbeidede matvarer i kostholdet vårt. Det er nesten ikke grenser for hvordan det kan manipuleres med smak og konsistens på maten. Resultatet er at det for oss som forbrukere ofte kan være vanskelig å assosiere smaken og utseende på et produkt med innhold av energi, fett og andre næringsstoffer. Forbrukerne har gitt fra seg kontrollen over tilberedningen og sammensetningen av maten som spises.

Kjapt mett – men mye fett

I følge VG ble det i fjor solgt frosne ferdigretter for om lag 250 millioner kroner i Norge, en økning på hele 34 % sammenlignet med 1996. En undersøkelse viser at 55% av oss spiser ferdigmat. Nesten halvparten av de spurte synes ikke ferdigmaten er god. Spesielt sunn er den heller ikke. Mens innholdet av fett og salt ofte er rikelig kan innholdet av vitaminer være mer sparsomt.

Folk har penger men ikke tid. Manglende matlagingskunnskap er sannsynligvis også en viktig årsak til det voksende marked for ferdigmat. Forbrukerne vet rett og slett ikke hvor raskt et hjemmelaget middagsmåltid kan stelles i stand. I tillegg tenker man kanskje ikke over hvor lang tid tilberedningen av noe så enkelt som en suppepose egentlig tar.

 Middag er ikke pizza, men pizza kan
være en middagsrett. Varier kostholdet
ditt, spis sunt, og lag maten selv.

En umulig oppgave?

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å bremse utviklingen av ferdigmatmarkedet. Ser man på markedsføring av mat og matvarer er det ingen tvil om at det brukes betydelig større beløp på markedsføring av fet, søt og kalori-rik mat enn hva som brukes på sunne matvarer og råvarer. I USA og England viser det seg at 90 prosent av matreklamen på TV som vises i barnevennlig seertid er reklame for produkter rike på fett og sukker. Selv om matvarebransjen hevder at slik reklame ikke har så stor påvirkning, viser det seg at den påvirker barnas valg av mat. I tillegg vet vi jo at barna i større grad enn før, har et ord med i laget når middagen bestemmes.

En friskere utvikling?

Det er en tankevekker at det i den samme undersøkelsen bare var 13 prosent som mente at butikkene inspirerer til matlaging. Det tyder jo på at det er et potensiale for økt salg av råvarer ved mer påvirkning i butikkene. Forbrukerne må kunne finne ideer og veiledning til tilberedning av middagsretter i butikkene.

Et fristende utbud av ferskvarer, det være seg bakverk, kjøtt, fisk og mest av alt frukt og grønnsaker, inspirerer forbrukerne til å handle inn. Når de først har varene i hus settes friske og spennende retter på bordet. Frukt og rå grønnsaker vil være tilgjengelig for både liten og stor. Til en viss grad lar det seg gjøre å påvirke til en friskere utvikling. Vi tørr påstå at det er god økonomi også, både for forbruker og butikk. Et økt salg av friske råvarer som frukt og grønnsaker gir fortjeneste på dagen. På sikt er det god økonomi å satse på at kundene skal leve lenge.

Artikkelen er hentet fra www.frukt.no