Har dratt frem en artikkel fra ifjor :
En overvektig kvinne ble syreforgiftet og livstruende syk av å følge Atkinsdietten. Lavkarbodietter er ikke trygge, og bør ikke anbefales som slankemetoder, mener medisinprofessor.
Såkalte lavkarbodietter er storindustri på slankemarkedet. Den eldste versjonen er Atkinsdietten.
I den siste utgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, advares det mot slike lavkarbodietter.
- Langt fra sunt
- Lavkarbohydratdietter for slanking er langt fra sunt, siden de er knyttet til syreforgiftning, forstoppelse, diaré, dårlig ånde, hodepine og generell utmattelse, for å nevne noen få bivirkninger, skriver medisinprofessor Lynn Steffen ved New York School of Medicine, i en kommentar.
I den samme utgaven av tidsskriftet rapporteres det om et tilfelle hvor en 40 år gammel overvektig kvinne ble dødssyk av syreforgiftning fordi hun fulgte Atkinsdietten.
Unngår karbohydrater
Denne typen dietter går ut på å endre kostholdet slik at man unngår de fleste typer karbohydrater. Isteden anbefales det å spise fett- og proteinrik mat. Det vil si at maten vi ellers advares mot, er anbefalt her.
Det hevdes at dette fører til høyere forbrenning, en teori det ikke på langt nær er enighet om.
I praksis betyr dietten at slankeren kutter ut mat med mye stivelse, som pasta og brød, i tillegg til en del frukt og grønnsaker. Nesten alt som inneholder sukker er forbudt.
Proteinrik mat som kjøtt, fisk og egg, pluss fete produkter som olje og smult kan du derimot bare proppe i deg.
Hurtig vekttap i starten
Undersøkelser viser at overvektige på atkinsdietten går raskere ned i vekt i løpet av det første halve året med slanking, men at det etter ett år er liten forskjell på atkinsslankere og folk som går ned i vekt med fettfattige dietter.
En av forklaringsmodellene på hvorfor vekta renner fortere av med Atkinsdietten i starten, går ut på at den proteinrike maten får deg til å føle deg mett, slik at du faktisk spiser mindre, selv om dietten sier at du ikke trenger å begrense deg i forhold til fet mat.
Syreforgiftning
Kvinnen som ble dødssyk av Atkinsdietten hadde fulgt den strengt den siste måneden, og holdt seg til kjøtt, ost og salat i tillegg til vitaminpiller. Hun gikk ned ni kilo i denne perioden før hun havnet på legevakten med ketoacidose eller syreforgiftning.
Ketoner produseres i leveren når insulinproduksjonen er lav på grunn av sult. Lavkarbodietter kan føre til ketonproduksjon, faktisk blir slankere bedt om å sjekke urinen sin for ketoner for å se om dietten virker.
- Dette problemet kan bli mer anerkjent fordi denne dietten blir stadig mer populær verden over, skriver legene som rapporterer om sykdomstilfellet i The Lancet.
Fysisk aktivitet og sunn mat
- Atkinsdietten kan virke attraktiv på overvektige og fete individer fordi den skryter av god helse, og fremst av alt, hurtig vekttap uten sult i de første og hardeste fasene av dietten, skriver Steffen.
- Tradisjonelle og sunne anbefalinger i forhold vektkontroll, handler først og fremst om fysisk aktivitet og endret kosthold i form av økt inntak av fullkornprodukter og frukt og grønnsaker.
- En mengde studier viser at risikoen for hjerte- og karsykdommer, slag, kreft og andre sykdommer blir redusert med inntak av frukt, grønnsaker og fullkornprodukter.
- Det er bemerkelsesverdig at noen av disse produktene ikke finnes på lavkarbomenyen.
- Ikke balansert
- Generelt sett viser studier av vekttap en redusert risiko for kroniske sykdommer høyt blodtrykk, diabetes og andre sykdommer, men skal vi anta at vekttap på en hvilken som helst måte vil ha lignende fordeler?
- Atkinsdietten er helt klart ikke balansert i forhold til næringsstoffer, skriver Steffen.
Sunn mat og fysisk aktivitet er det generelle rådet som bør gis til mennesker som trenger å gå ned i vekt.
- Som medisinere og klinikere bør vårt viktigste kriterium være udiskuterbar trygghet, og lavkarbodietter når ikke opp på denne målestokken, skriver Steffen.
Referanser:
Tsuh-Yin Chen, William Smith, Jordan I. Rosenstock og Klaus-Dieter Lessnav; A life-threatening complication of Atkins diet; The Lancet; vol. 367, 2006.
Lyn M. Steffen og Jennifer A. Nettleton; Carbohydrates: how long can you go?; The Lancet; vol. 367, 2006.
http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1142519324.41
Skrevet av
