Det etiske aspektet ved slankematen

[Alberte]

I det siste har jeg tenkt en del på det etiske apsektet ved slankematen. Vi er ikke i tvil om at mer kjøtt og proteinrik mat og mindre karbohydrater er nøkkelen for å gå ned i vekt.

Samtidig er det matkrise i verden. Her i Norge er vi så heldig stillte at vi ikke merker så mye til akkurat dette, men på verdensbasis er kjøttspising i vesten en av de store årsakene til at man ikke har nok mat i Burma og Sudan. For å produsere et kilo kjøtt går det med 7 kilo korn - en mengde mat som kunne mettet langt flere mennesker enn det kjøttet som blir igjen.

Jeg har lyst til å slanke meg på en god måte, ikke bare på en måte som holder meg mett mens jeg går ned i vekt, men også på en måte som gjør at jeg kan ha god samvittighet overfor de som er rammet av rismangel og matkrise. Samtidig ønsker jeg å gå ned i vekt, å spise mer proteiner og mindre karbohydrater.

Er det noen andre enn meg som har tenkt disse tankene? Hvordan kan man spise slanke-riktig og etisk riktig samtidig? Slik situasjonen er på verdensbasis synes jeg det er vanskelig å forsvare "mer kjøtt og mindre kornprodukter", samtidig vet jeg at det er det som skal til.

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å være moraliserende men jeg ønsker å sette i gang en diskusjon av dette temaet. Jeg synes det er noe vi bør tenke igjennom, og for min del plager det samvittigheten min å skulle spise mer kjøtt. Er det noen andre som har vært inne på disse tankene?



(Jeg var forresten litt usikker på hvilket forum denne tråden skulle i - her eller slanking generelt - dere må gjerne flytte tråden om den har havnet feil.)

[gunnang]

Et positivt trekk ved slankematen, er jo når masse raffinert mel og sukker byttes ut med grønnsaker og frukt. Ved å bruke fullkornbrød, -pasta, -wraps, naturris i stedet for fine sorter, er vi med på en god utvikling.

[anonymouse]

Jeg har reist en del i verden i det siste og lært masse. Ting er så ille som vi tror. Det finnes ikke "U-land" lenger. Kun et knippe av dem i Afrika. I resten av verden har familier nå hovedsakelig 2 barn, de får utdannelse, de har godt med mat, og de får en utdannelse som ofte er bedre enn vår egen. Det er tilfellet både i Øst-Europa, Sør-Amerika, og Asia. Det er fler mennesker i verden som er overvektige enn undervektige. Undervekt finnes hovedsakelig bare i Afrika nord for Sør-Afrika og sør for Sahara.

Når hele land har "matkrise" så er det fordi de har dårlig politisk forvaltning. Landene som sulter er land som er nedtynget av korrupsjon og religiøs konflikt. Kanskje er de også nedtynget av Uhjelp, som med tiden har vist seg å virke MOT sin hensikt. (og her må vi skille på uhjelp og nødhjelp).

Det lar seg heller ikke gjøre å transportere den ferske maten ifra ett sted til et annet på enkelt vis.

Og i nesten alle land i verden nå, så er kjøtt billigere i h.h til kjøpekraft enn i Norge. Antall fattige i Brasil har sunket med 20 millioner de siste 5 årene og er snart en saga blott. Mellomklassen i mesteparten av Sør-Amerika som Argentina, Chile, Brasil osv. utgjør snart 80%. Eliten 10%. Fattige 10%. Der spiser de kjøtt hver eneste dag.

I Norge har vi også ekstreme tollbarrierer. Med andre ord, dersom du unlater å spise kjøtt så påvirker ikke det folk i andre land i nevneverdig grad. Tvert imot egentlig. Hadde de hatt mulighet til å eksportere til oss, kunne de tatt seg klekkelig betalt, og brukt de pengene til å kjøpe mye flere kalorier i form av billigere kjøttkutt, fler dyr, bedre utstyr, mer mat til seg selv osv.

Det er ikke slik som miljøorganisasjonene vil ha det til, at når du forbruker en ressurs så kommer den rett ut av munnen eller lommeboken til et fattig menneske. Det er løgnaktig og viser en manglende forståelse som er ganske typisk for radikalister.

Akkurat når det gjelder ris, så er det en "særlig" ting som har skjedd i det siste pga. mange forskjellige ting, særlig økt kjøpekraft i fattige land, med andre ord er det ikke vi som stjeler maten deres, det er de som har nok penger og også vil kjøpe mer av samme vare, og om de ikke bryr seg om egne landsmenn som sulter, så er det lite vi kan gjøre her på bjerget.

[Alberte]

Jeg synes det blir litt i overkant defensivt å si at det er så lite vi kan gjøre fordi situasjonen er så håpløs.

Dersom det du sier stemmer, hvem har da laget bildene vi ser av folk som sloss om kjøtt i kina - og hva med bildene vi ikke får se fra Burma?

[anonymouse]

Situasjonen er på ingen måte håpløs, men den ER fullstendig hinsides vår kontroll.

I Europa har vi en fæl tendens, godt hjulpet av venstreradikale politikere, journalister og aktivister, til å skylde oss selv for alt som går galt i verden.

Det som skjer i Burma er heller ikke pga. matmangel, men pga vanstyre. Afrika er forøvrig verdens mest fruktbare kontinent.

Vi må også skille mellom f.eks nødhjelp og uhjelp. Katastrofen i Burma er også relatert til en stor naturkatastrofe. Men det lite vi kan gjøre med sult der uansett når regimet verken tillater hjelpeforsyninger eller klarer å ordne landets matproduksjon.

Det er ikke din skyld at folk sulter i verden. At du slutter å spise hjelper ingen. Vil du hjelpe f.eks folket i Burma eller Afrika så er det langt mer effektivt å forsøke å få bukt med den religiøse ekstremismen, rasismen, korrupsjonen, de politiske regimene osv.

Engasjer deg politisk, ikke straff deg selv pga. noe radikale og kunnskapsløse aktivistorganisasjoner sier.