Hei!
Jeg er ny her...jeg er dame og 174 høy.
Jeg hadde altså, trodde jeg veid 90 da jeg startet....og var nå nede i 78.
Noen dager var jeg faktisk nede i både 73 og 75, hvis jeg gikk ekstra rolig på den, hehe.......inntil jeg fikk et ekkelt platå.
Det landet på 78, samme om jeg brukte flere minutter på å få den siste foten oppå.
Det rare var, at mens vekta stod stille på dette ekle tallet, så ble jeg tynnere i speilet!
Men vekta var bare ekkelekkelekkel
.
Jeg nektet å veie meg mer på den, for jeg gikk opp på dager der jeg følte jeg hadde vært flink hele tida.
Det startet så bra, de første 3 ukene, fra januar , den 29.januar startet jeg og gikk ned både 2 og 3 kilo.....så kom et platå på 82 kilo og vips så var jeg under 80 og så 7-tallet....
Så plutselig en dag, nå før helgen kom min mann spaserende inn med glassmonsteret
som skrek mye høyere.Monsteret sa at jeg veide 86,4 kilo!
Selv om jeg har gått ned de samme 12 kiloene, så har jeg altså hatt en startvekt på 98 kg. Etter at jeg fikk glassmonsteret, har jeg gått ned 1 kg.
Jeg gikk ned til 85,4, som jeg veide på mandag.
Jeg forsøker å spise sunt 4-5 ganger for dagen, teller kalorier og veier maten.
enkelt å gjøre det på
http://www.sizematters.no/kostplanlegger.phpJeg tar inn sirka 1200-1300 kalorier pr. dag.
Ønsker å veie 62-64 kg når jeg er ferdig.
Jeg har en gang vært 63 og da var jeg fettfri etter å ha gått gravid i 9 måneder og hatt merkelige lyster som gikk på tvers av det jeg vanligvis pleide å spise. Jeg spiste bare sunt for svangerskapet gjorde at jeg ikke orket søtsaker eller kaker.Så jeg spiste frukt og grønt når jeg ville kose meg.
Jeg var den gangen 80 kilo før svangerskapet, og da min datter var ute, var jeg plutselig 63. Jeg må legge til at jeg var også 80 da jeg kjørte inn på sykehuset 9 måneder på vei, så derfor var det ikke så rart, at jeg veide 63 da hun kom ut.
Men etter at hun kom ut, kom den gamle matlysta tilbake og før hun var 10 måneder hadde jeg lagt på meg 10 kilo
Og siden har jeg gått opp og ned som en jojo, de siste 25 årene.
I 2007 hadde jeg slanket bort 12 kilo....og da døde min far og vips så trøstepiste jeg allerede i begravelsen hans....og så gikk jeg opp nesten alle kiloene igjen.
Så nå, på grunn av dette glassmonsteret, så er det som om jeg må begynne omigjen....
for jeg veier jo ikke mer enn knappe 5 kilo mindre enn det jeg trodde jeg veide da jeg startet.
Nå er gode råd dyre, for jeg går så seint ned...
Det er en trøst at vi skal flytte på fredag og til et sted der familien kommer til å dra meg ut på tur, milevis....så da blir det vel fart på rumpa.
Så sånn er det fatt her.....det er bare å smøre seg med tålmodighet....
så kanskje glassmonsteret har gode nyheter om en ukes tid
-hilsen Numajei....
Skrevet av
