om slankenettannonsere?nettbutikk legg til i favorittOm ossKontakt oss
ForsideNettbutikkArtiklerSlankedagbokSlankeguide Diskusjonsforum VerktøyTips & RådOppskrifterSpørrepoll
LOGG INN PARTNERE


För oss som tränar!

Treningsprogrammer
Slankeprogrammer
Belastningsskader
Hefter

FRA TRIM.NO FRA IFORM.NO
Slankeforum
Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
25/05 - 2012, 20:08:49

Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid
Søk:     Avansert søk
60460 innlegg i 2462 emner av 6874 medlemmer
Nyeste medlem: Jorgi
* Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer Logg ut
+  Slankeforum
|-+  Artikler & Nyheter
| |-+  Nyhetsblogg - Hold deg oppdatert!
| | |-+  Sammensetningen av makronæringstoffer - har det noe å si for vektreguleringen?
« forrige neste »
Sider: [1] Til bunnen Skriv ut
Skrevet av Emne: Sammensetningen av makronæringstoffer - har det noe å si for vektreguleringen?  (Lest 2743 ganger)
Littleme
Gjest
« på: 23/11 - 2007, 16:02:52 »

Vi blir daglig bombadert av råd om hvilke type kosthold som er best i forhold til vektreduksjon. Forskjellige filosofier med forskjellige sammensetninger av makronæringsstoffene (karbohydrater, fett, protein) i kostholdet vårt lover gull og grønne skoger om du følger akkuart en spesiell sammensetning. Men hvor mye har det egentlig å si?

Energiinnholdet i makronæringstoffer:
Fett, protein og karbohydrater har alle i utgangspunktet forskjellige energimengder og vil dermed tilføre kroppen forskjellig mengde energi. Fett inneholder gjennomsnittlig 9.4 kcal/g, karbohydrater 4.2 kcal/g og protein 5.6 kcal/g. Etter at vi har trekt fra den energimengden det koster å fordøye og ta opp næringstoffene (i tillegg til at litt forsvinner ut igjen) så står vi igjen med de mer kjente verdiene 4, 4 og 9 kcal for karbohydrater, protein og fett. Dette er den gjennomsnittlige energimengden som blir tatt opp i kroppen. Avhengig av kilde til de forskjellige makronæringstoffene vil denne verdien kunne variere litt.

Å bytte ut karbohydrater med fett:
Dette er en vanlig ting å gjør i endel lavkarbodietter. Årsaken til at disse diettene vokste fram var det økte fokus på sukker (en type karbohydrat) og sammenhengen mellom økt sukkerinntak og økt vekt. Ved å redusere sukkerinntaket og inntak av karbohydratrike varer skulle en få en bedre hormonell balanse som gav bedre miljø for fettreduksjon. Dette viste seg da (ikke så overraskende for mange) å ikke gi utslag, siden kroppen vår i veldig stor grad tilpasser seg det drivstoffet den får. Spiser vi mer karbohydrater og mindre fett, så øker kroppen vår karbohydratforbrenningen. Spiser vi mer fett og mindre karbohydrater så økes fettforbrenningen. Dermed blir det i stor grad, for disse to næringstoffene, det totale energiinntaket som er av betydning, og der stiller fett litt dårligere siden det inneholder dobbelt så mye energi pr gram og metter mindre en karbohydrater. Så karbohydrater er ikke noe negativt, så lenge en velger de riktige typene Smiley

Å bytte ut karbohydrater med protein:
Protein og karbohydrater tilfører kroppen like mye energi, men protein har noen små ess i ermet. Protein koster mer energi om vi skal bruke det til energi. En kan dermed med å øke proteininntaket sitt fra 10 - 15 % til 30 - 35 % øker energiforbruket med 70 kcal/døgnet. Dette utgjør ca 0.04 kg vekttap i uka. Ikke så mye med andre ord. Men protein er og mer mettende enn både karbohydrater og fett, og vil kunne hjelpe med kontrollere sult på energiunderskudd, og hjelpe til med holde etter lavere energiinntak ved vedlikehold av vekt. Det vil dermd for de fleste være en liten fordel å få i seg litt mer protein, rent fysiologisk. Man skal derimot være forsiktig med høyt proteininntak om man ikke har friske nyrer.

Det viktigste er å få i seg de næringstoffer som kroppen trenger, både mikro (mineraler og vitaminer) og makro. Skap ett lite energiunderskudd ved en kombinasjon av økt aktivitet og redusert energiinntak. Ikke gjør forandringer som du ikke føler du kan leve med og ikke gjør alle forandringene på en gang. Ønsker du å lykkes med en varig vektreduksjon er det viktig at du trivs med det du gjør og at du føler dette er noe du kan gjøre til evig tid Wink
« Siste redigering: 23/11 - 2007, 18:41:49 av Iben K. » Loggført
Popeye
Mosjonist
**

Karma: 4
Innlegg: 109


Vis profil
« Svar #1 på: 30/11 - 2007, 12:34:33 »

Energiloven sider det at:
Energi kan verken oppstå eller forsvinne, den kan bare omdannes til en annen form for energi.
Ingen har klart å motbevise dette enda, så det ligger vel kansje noe i det?
Loggført
Littleme
Gjest
« Svar #2 på: 30/11 - 2007, 12:42:29 »

hehe joda, den loven gjelder fortsatt Smiley
Men så må du ikke glemme termodynamikkens 2. lov, spiller en liten birolle den og vettu  Wink
Loggført
Popeye
Mosjonist
**

Karma: 4
Innlegg: 109


Vis profil
« Svar #3 på: 30/11 - 2007, 14:52:20 »

Hehe!
Så du mener at entropien øker mye når kroppen omdanner maten til fett at den er mye mindre brukelig? ;o) Hihi..
Har studert 2 år kjemi så har da fått med meg noe!
Loggført
Littleme
Gjest
« Svar #4 på: 30/11 - 2007, 17:48:35 »

hehe en økning på 70 kcal/døgn regnes vel ikke som såååå mye, men litt. Som jeg skrev over, ikke av så stor betydning. Men den mettende følelse kan spille en liten birolle i en vektreduksjon.
Loggført
Popeye
Mosjonist
**

Karma: 4
Innlegg: 109


Vis profil
« Svar #5 på: 07/12 - 2007, 00:41:28 »

Det er klart.. Mange som ikke liker å gå å være sultene Shocked)
Personelig syns jeg det er deilig når sulten setter inn og det svir skikkelig i magen!  Klarer du attpåtil å overvinne sulten så føles det magisk.. Får masse energi de gangene jeg klarer det..
Kan du komme med en forklaring på hvorfor jeg er mere energisk og hyperaktiv når jeg er sulten, og/eller når jeg fryser..?
Loggført
Littleme
Gjest
« Svar #6 på: 07/12 - 2007, 11:07:28 »

Når det gjelder fasten ligger nok en del av forklaringen i det psykologiske i form at det "føles magisk" og overvinne sulten. Hvor mye energi vi føler vi har handler ikke bare om fysiologiske faktorer men også psykologiske. Men periodisk faste har vist seg å kunne øke insulin sensitiviteten og dermed glukose opptaket til celler og kanskje dette spiller en rolle? (1). Når du fryser ønsker du jo varme, og bevegelse skaper jo varme, så kanskje kroppen din sier ifra om at du må bevege deg mer, og at du dermed føler deg mer energisk/hyperaktiv?

Du kan jo spørre David (beefcake), han har satt seg bra inn i dette med periodisk faste. Finner han på partnersidene til slankenett:
http://www.trim.no/forum/index.php/topic,43484.45.html

1) Halberg N et. al. Effect of intermittent fasting and refeeding on insulin action in healthy men. J Appl Physiol. 2005 Dec;99(6):2128-36.
Loggført
Sider: [1] Til toppen Skriv ut 
« forrige neste »
Gå til:  

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.15 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!
Siden ble generert på 0.358 sekunder med 16 spørringer.


Kopirett © Slankenett.no, Trim.no AS, 6789 LOEN. Org. nr. 884 940 672 MVA.
Epost: post(@)slankenett.no Ansvarlig Redaktør: John Gunnar Oppheim.
Markedsansvarlig: John Gunnar Oppheim Webansvarlig: Nils H. Opsahl. Design: thinkweb.no
Om Trim.no AS | Annonsere | Betingelser for bruk | Redaktørplakaten | Vær varsom plakaten