Avstemning: Spisepress

[Hrawiz]

Blir dere utsatt for spisepress?

Det blir jeg. Omgivelsene mine vet at jeg slanker meg, men de proever aa stappe paa meg ekstra kalorier likevel.

Det verste er middagsmaten. Mens de andre faar en porsjon til 700-800 kcal, saa faar jeg en stor porsjon til 1.400 kcal. Her forleden ba jeg om en lasagna-bit til ca. 750 kcal. Men det som skjedde var at jeg fikk to biter til totalt 1.500 kcal. Med et kaloriinntaksbudsjett paa 2.000 kcal, saa er sliikt veldig oedeleggende. Jeg spiser opp maten jeg faar, for ellers havner restene i soepla. Og det liker jeg ikke.

Tidligere proevde de aa stappe paa meg dessertmat (puddinger, kakebiter) ogsaa. Men det har det blitt slutt paa, fordi jeg har konsekvent takket nei. Der har omgivelsene mine laert.

Men paa en restaurant saa prakker de paa meg frukt i sukkerlake som dessert, selv om jeg ikke har bedt om det. Og de insisterer paa at jeg skal spise frukten. Saa da blir det til det.

[Movistar]

Jeg vil ikke kalle det spisepress. Kjæresten og jeg holder jo på med dette sammen, noen ganger har én lyst på noe mens den andre ikke - da går det bra. Ingen utskeiing. Mens andre ganger får én lyst på noe og den andre er svak og da blir det gjerne en isboks som blir spist på hele uken til den er tom. Noe som ikke er SÅ bra. Men det er vel ikke spisepress slik du beskriver det. Slik er jeg veldig heldig og har mange som støtter meg rundt meg når det gjelder mat. Jeg blir fristet når jeg er oppe hos min mor, eller i det heletatt ikke er hjemme en dag, men så lenge helheten er god har jeg god samvittighet 

Men nå teller ikke jeg kalorier heller da. Har jeg spist en sjokolade el. noe så prøver jeg bare å ikke spise den ekstra brødskiven og tar meg heller en appelsin.

[Startopia]

Klart det er litt press rundt en, ala, næææhh skal du ikke ha ? bare en liten bit da?

Men her må en faktisk være voksen og si nei takk, akkurat nå i livet mitt prioriterer jeg min egen helse !

Hadde noen servert meg dobbel dose lasagne hadde jeg spist halvparten, en bestemmer selv hvor mye en vil spise. Igjenn får en evt fortelle at en holder på med å slanke seg. Evt kan du be dem ta av halvparten før du begynner å spise.
DU er da ikke søppelbøtte som skal svelge unna det du ikke vil ha ??

På resturanter kan jeg garantere at kelneren står ikke over deg og tvinger deg til å spise opp frukten i sukkerlake. Det presset du føler kommer nok fra deg selv på disse tingene.
Si du er diabetiker og vil ha et fat med frukt heller, hvis du ikke tør si at du slanker deg.


Ok, dette var kanskje litt krass tale, jeg er av typen som hadde sakt nei takk.
Vet at alle ikke greier det, men øvelse gjør mester.
Stå på !!

[gunnang]

Ja, jeg har opplevd spisepress.
Men det er ikke sikkert at det alltid var ment som spisepress, kanskje er det velmenende omsorg, høflighet, at en er spandabel, ønsker å dele noe de selv synes er godt, ubetenksomhet, rutine.... det kan være så mange forklaringer.
Jeg har opplevd at jeg kan få det lettere når jeg forklarer hva jeg trenger, og hvorfor. Det er selvsagt ikke alle jeg kan si slikt til, men etter hvert som jeg har øvd meg, klarer jeg i flere og flere situasjoner å si fra, og bli respektert.
Sist jeg spiste på hotell, spurte jeg i god tid (øker sjansene!) før middagen om de taklet utfordringen med å ordne middagsmåltid med både lavt fettinnhold og lavkarbo, samtidig som det skulle se fint ut og være mettende. Den utfordringen tok de på strak arm, de kuttet potetene og jeg fikk både dampede grønnsaker og salat, fisken var ristet, og de hadde laget en saus av sitronsaft og kesam, som faktisk var god og pent tilbehør.
I helga var jeg hos min mor, som har for vane å servere 3 måltider hvis du er på et 4 timers besøk. Det har noe med gjestfrihet, høflighet og omsorg å gjøre. Til og med der hjalp det å snakke med henne, og fortelle hva vi prøvde på, hvordan vi prøvde å takle spiseutfordringene.

Så ja, vi kan faktisk oppleve negative episoder som ikke er ment slik. Og i en del tilfeller hjelper det å si fra hva man har bruk for. Andre ganger hjelper det å øve seg på hvordan du skal si nei takk. Ikke alltid. Men pytt, litt tåler vi jo?

[Popeye]

Det er så forbanna irriterende med folk som maser om at du skal spise. Har man lyst på så sier man ifra selv.
Her gjelder det jo å ha en vilje av stål og bare være skikkelig bestemt. Jo FLERE ganger man klarer å si nei takk jo lettere blir det, og det blir en rutine! Kansje folk venner seg til at du faktisk ikke vil ha godteri og alt sånt?

Man kan også vri det andre veien, mange føler seg usunne og fæle når de må spise crap maten sin alene. Si at jeg sier jeg ikke spiser sånt, for jeg vil være sunn og frisk og rask. Da føler automatisk den andre seg skikkelig dårlig, og hvem sitter igjen med en dritt føelse da? Jo, jeg gjør det.. De andre oppfører seg akuratt som jeg har angrepet dem og slengt dritt.

[tjukke-smurf]

jeg er en stabukk så jeg føler ingen press
jeg som bestemmer over min kropp

[Startopia]

Var i bursdagsselskap i går. En hadde da valget mellom fløtekake, ostekake eller sjokoladekake.
Så når de spurte hva jeg ville ha, sa jeg farris.
En får maaaaaaange rare blikk da. Broreman tror jeg spiste ett ekstra stykke bare i frustrasjon 

Akkurat nå i livet mitt, priorieter jeg min egen helse, kake er IKKE en av tingene jeg spiser nå.

Skal i nytt selskap i ettermiddag også.