Sunn mat og fysisk aktivitet har en fabelaktig god effekt i å forebygge både overvekt, tannproblemer, diabetes type 2, noen typer kreft, hjertesykdom, og en rekke andre livsstilssykdommer. Likevel blir hverdagsvalgene våre ofte av det mer usunne slaget.











Av Merethe Johannessen, journalist
I det danske tidsskriftet Ugeskrift for læger fra januar 2007 påpeker lederartikkelen at et sunt kosthold er svært effektiv behandling mot både livsstilssykdommer og overvekt. Noen ganger er det faktisk vel så effektivt som å bruke medisiner – men du slipper bivirkningene. I en av studiene lederartikkelen viser til, fikk pasienter som hadde hatt akutt koronarsykdom, nedsatt dødeligheten med hele 70 prosent etter at de hadde lagt om kostholdet. En annen studie viser at en fettredusert kost med mer frukt, grønnsaker og fettfattige meieriprodukter kunne normalisere blodtrykket hos 60 prosent med lett forhøyet blodtrykk.












AN APPLE A DAY KEEPS THE DOCTOR AWAY: Å spise
sunt og riktig kan være en formidabel utfordring.
Ikke så lett
I følge boken Mat og Medisin (Gunn-Elin Aa Bjørneboe og Christian A. Drevon) kan det å øke inntak av frukt og grønt med 65 prosent føre til en reduksjon i krefthyppighet på 23 prosent – eller hele 4000 krefttilfeller i Norge per år.



I tillegg vet vi at et sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet, reduserer risikoen for både overvekt, diabetes type 2, tannproblemer og en rekke andre lidelser.


Men i praksis er det åpenbart ikke så enkelt å følge disse kostrådene som kan ha en så god effekt på helsen vår. I følge en artikkel fra Sosial- og Helsedirektoratet viser undersøkelser at halvparten av den norske befolkningen ikke går ti minutter sammenhengende hver dag. Samtidig spiser ni av ti unge mer sukker enn anbefalt, mens over halvparten av norske tenåringer ikke spiser grønnsaker hver dag.


Krever mye å velge sunt
Forfatteren bak lederartikkelen i Ugeskriftet mener at noe av årsaken er at vi ofte forbinder sunn mat og dietter med restriksjoner og askese, og mat som er kjedelig og smakløs. I tillegg utsettes vi til stadighet for press til å kjøpe og spise mat og drikke som er alt annet enn sunt. Det kreves viljestyrke, selvkontroll, viten og god økonomi å velge annerledes, og få klarer å overse de usunne tilbudene.














Det kan være lettere å spise sunt og riktig dersom
du fører en dagbok over matinntaket ditt. Da blir
det lettere å følge med på hva du spiser, samt at
du blir mer oppmerksom på hva du putter i deg.


 

Forfatteren mener at det kanskje burde vurderes å gjøre endringer i lovverket for å motvirke det sterke presset om å kjøpe mat og drikke som ikke er bra for oss.


I England har noen slike grep allerede blitt innført. Der har kontrollorganet Ofcom skjerpet bestemmelsene for reklame for godterier og annen usunn mat, som er rettet mot barn og unge. De nye reglene som gjelder fra 1. april 2007, vil også omfatte TV3s sendinger i Norge – ettersom TV3 sender fra England. I første omgang gjelder dette spesielt reklame som sendes i forbindelse med program for barn under 10 år, men fra 2008 vil disse reglene også gjelde barn og unge opp til 16 år.


Sunne valg må bli enklere
Her i Norge deler Sosial- og helsedirektoratet den danske artikkelforfatterens bekymring. Samfunnsplanleggingen må snu, slik at de sunne valgene blir de enkle valgene. Sunn mat må bli billigere enn usunn mat, og markedsføring av usunne matvarer til barn må forbys.



Vi vet så inderlig godt hva slags mat vi bør spise, og hva vi ikke bør spise. Men selv om myndighetene legger til rette for at valgene skal bli enklere, så er det til sist ditt eget valg. Vis omtanke for din egen kropp og helse. Spis flere grønnsaker i dag.