For de aller fleste som mangler fremgang til muskeloppbygging er det kostholdet det skorter på.

Riktig kosthold er mye viktigere enn de fleste tror og forestiller seg.

Et typisk spørsmål er hvor mange prosent kostholdet utgjør, men denne problemstillingen er totalt uholdbar.

Et sammenlignbart eksempel: hvor mange prosent utgjør brennbart materiale av branntrekanten? Et fullstendig urelevant spørsmål; du må ha det for å få fremgang. Sagt på en annen måte får du ikke mer muskelvekst eller fettforbrenning enn det næringsinntaket ditt tilsier.

Mange har den innstillingen at kosttilskudd av ulike slag kan kompensere for dårlig kosthold. Dette er særdeles uriktig.

Det ligger i ordet «tilskudd» at disse ikke er mint å erstatte et skikkelig kosthold.

Produkter som proteinpulver, vektøkningspulver og måltidserstattere (MRP) kan for mange være bra hjelpemiddel i en stresset hverdag for å innta riktige mengder av oppbyggende næringsstoffer. De må likevel være del av et helhetlig opplegg og et ordentlig kosthold for å gi valuta for pengene.

For de aller fleste som mangler fremgang til muskeloppbygging er det kostholdet det skorter på. Ikke alltid, men i 90% av tilfellene er det der hovedproblemet ligger. Vi kan kalle det en flaskehals for fremgangen. Det er vitenskapelig bevist at folk har en tendens til å foreta en «middelveiløgn» om sitt eget kosthold. Mennesker som forsøker å gå opp i vekt inntar ofte mindre enn oppgitt, mens de som forsøker å gå ned i vekt ofte inntar mer enn de oppgir. En kostholdsplan kan være et bra hjelpemiddel, men å følge planen er helt avgjørende for dens effektivitet.

En typisk påstand er at man har usedvanlig høy eller lav metabolisme, alt ettersom situasjonen. Dette kan stemme, men i de fleste tilfeller er det rett og slett feil.

Forbrenningen varierer omkring 5% fra person til person, der vekt, muskelmasse og aktivitetsnivå er likt.

Større variasjoner enn dette er å regne som unormalt og er tilfeller som gis legebehandling.

Så første bud er å ikke lure seg selv. Om en har en kostholdsplan er det som regel en smal sak å evaluere fremgangen, og foreta justeringer opp og ned på næringsinntaket.

Når det gjelder dietter og kostholdsplaner er dette et svært omfattende tema. I likhet med treningsprogram finnes det både «A til ؅» program og generelle retningslinjer. Det som til syvende og sist er helt sikkert er at om du inntar flere kalorier enn du forbrenner så legger du på deg, og i motsatt fall går du ned i vekt.

En typisk test på hva du bør spise er å finne et inntak som gjør at du holder vekta stabilt. Hvis du skal opp i vekt legger du til 500kcal, hvis du skal ned justerer du ned 500 kcal. Gjør deretter justeringer etter hvordan vekta påvirkes. En generell regel er at du helst ikke bør gå ned mer enn 0,5-0,7 kilo i uka, da en uforholdsmessig andel vil være muskler dersom dette overgås, mens du heller ikke bør øke mer enn maks 0,5 kilo i uka over en periode, da du ellers vil dra med deg mye fett.