Spis mye frukt, grønnsaker og fisk. Velg magre kjøtt- og meieriprodukter og hold deg i fysisk aktivitet. Da er sjansen størst for at du holder deg frisk. Ingen nyhet akkurat, men fortsatt svært nyttig å bli minnet på.

Spis mye frukt, grønnsaker og fisk. Velg magre kjøtt- og meieriprodukter og hold deg i fysisk aktivitet. Da er sjansen størst for at du holder deg frisk. Ingen nyhet akkurat, men fortsatt svært nyttig å bli minnet på.


 Sitter oss til diabetes
– Mange folkesykdommer har sammenheng med kosten, sier Sidsel Graff-Iversen, fagsjef ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og viser til sykdommer som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, kreft, overvekt, diabetes type II og benskjørhet.


– Oslo-undersøkelsen, ledet av dr. med. Ingvar Hjermann, er svært interessant og er kjent langt utover landets grenser, fortsetter Graff-Iversen. Undersøkelsen baserte seg på 1232 friske menn, hvorav 80% røykere. Halvparten av mennene ble gitt kostholdsråd og ble anbefalt å slutte og røyke. Hjermanns studie viste gode forbedringer i helsen til gruppen som hadde fått rådene.

At dagens 40-åringer er fetere enn jevnaldringene var 20 år tilbake, er en kjent sak. Graff-Iversen påpekte, kanskje overraskende nok, at vi ikke spiser mer nå enn vi gjorde for en menneskealder siden. Derimot er vi fysisk mye mindre aktive. Begge kjønn har lettere og mer stillesittende arbeid. -I stedet for å gå og snakke med en kollega sender man nå en e-post. Derfor har det stillesittende arbeidet blitt enda mer stillesittende. Man kan faktisk sette det på spissen og si at vi sitter oss til diabetes 2 mer enn vi spiser oss til den, avsluttet Sidsel Graff-Iversen.


 


Ingen mat er nei-mat
Arnhild Haga Rimestad, fungerende direktør ved avd. ernæring i Sosial- og helsedirektoratet, var i sitt innlegg opptatt av at økt kunnskap om riktig kosthold og fordelene ved fysisk aktivitet fører til bedre helse.

– Ingen matvarer bør kalles «Nei-mat». I stedet bør vi være opptatt av stikkordene mer, bytt og mindre. Det er helheten i kostholdet vårt som er viktigst. Vi må se på hverdagene – ikke enkeltdagene. Vi bør spise mer frukt, grønnsaker og fisk, bytte ut fete kjøttprodukter med magrere varianter og spise mindre fett generelt, sier Haga Rimestad.

Magrere Norvegia?
Haga Rimestad benyttet samtidig anledningen til å oppfordre Tine til å redusere fettinnholdet i Norvegia-osten. -Å senke fettinnholdet i «folkeosten» med 1-2 prosent ville ha en positiv innvirkning på det norske kostholdet, uttalte Haga Rimestad, som for øvrig har arbeidet med Matvaretabellen gjennom 20 år og dermed kjenner svært godt til matvarers næringsinnhold.

Norge var det første landet i verden til å legge frem en offisiell ernæringsmelding i 1975, og de aller fleste retningslinjene fra den gang står fortsatt ved lag. Eksempelvis har fettkaloriprosenten gått ned fra 42 til 34%, men målet er å komme ned i 30%. At mesteparten av fettet bør være umettet fett er også like aktuelt i dag.

Heimkunnskapsfaget
– Mye tyder på at 30-40% av krefttilfellene kan reduseres ved økt fysisk aktivitet og et sunt og balansert kosthold med mye fiber, frukt og grønnsaker. Selv om ikke dette er nytt, er det likevel nyttig å bli minnet på det. Opplæring i riktig kosthold bør starte så tidlig som mulig. Barn er reseptive og lett påvirkelige. «Matet» med god kunnskap tidlig i livet er sjansene store for at vi innarbeider et godt kosthold, mente Haga Rimestad, og uttrykte samtidig bekymring over reduksjonen i heimkunnskapsfaget i skolen. -Det er en betenkelig utvikling at heimkunnskapsfaget er så sterkt redusert i skolen at elevene ikke har tid til å lage mat, men for eksempel må tegne hvordan en gjærdeig hever seg. Grunn til bekymring er det også at vi er kommet dithen at 70% av lærerne i heimkunnskap ikke er utdannet for faget!


 


Mer synlig
Maria Thommessen, daglig leder av DinKost AS, sparket litt til Sosial- og helsedirektoratets ernæringsavdeling, og stilte spørsmålstegn ved hvem som skal fortelle forbrukerne om ernæring og helsevennlig kosthold. Thommesen mente direktoratet burde være mer synlig. Thommessen, som blant annet driver kostinformasjon via internett, fortalte at 49% av forbrukerne bruker internett til å innhente informasjon om helse, ernæring og kosthold. Thommessen fremholdt media, opplysningskontorene i landbruket, samt næringsmiddelindustrien som viktige informanter. Rosende ord som falt i god jord hos Faglig Matråds medlemmer, som i stor grad representerer de nevnte sektorene.


 


Kilde:  www.mat.no