Hva er anorexia nervosa (spisevegring)? Slanking bør kun skje for å redusere/fjerne overvekt (for vanlige folk, ikke utøvere), og da på sådan måte at kroppens muskler ikke blir skadelidende.











Artikkelen er hentet fra nhi.no.
Anoreksi er en tilstand med forstyrrelse av eget selvbilde. Man ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten er lavere enn det som er normalt i forhold til høyden. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere. Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige, og angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer ofte.












Anorektikeren ser seg gjerne blind i
speilet. Selv om kroppen er så godt
som syltynn, så føler/tenker
anorektikeren at hun eller han er fet,
overvektig, og har for mye fett på
kroppen.
Anoreksi vises ofte ved at spisevaner, og holdningen til mat generelt, endres. Man vil gjerne kun ha et innskrenket utvalg matsorter, og ofte velge å spise slankekost og små måltider. Spisevegring forekommer ofte etter en tidligere periode med overvekt, hvorpå det oppstår et ønske om å bli slankere og tynnere. Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen, og fører til ytterligere vekttap. Underernæringen vil etter hvert føre til at kreftene avtar, og arbeidsinnsatsen minker. En del vil også få søvnvansker, og føle seg oppspilte og urolige. Følelse av å være oppblåst og uvel etter måltider, samt engstelse for å legge på seg, fører videre til fremkalling av brekninger.


Feilernæring gir forstoppelse med hard og knollet avføring. Avføringsmidler og vanndrivende midler brukes for å redusere vekten.


Forekomsten av anoreksi har økt i de senere år. Det kan også finnes mørketall, da lettere tilfeller av sykdommen ikke blir registrert. Man antar at 90% av pasientene er unge kvinner, men tilstanden har i de senere år også fått betydning hos menn.












Hva forårsaker spisevegring?



Når det gjelder grunnen til at enkelte utvikler anoreksi, kan man tenke seg flere mulige årsakssammenhenger. Biologiske, psykiske og sosiale faktorer spiller sammen.


Engstelse for modningsprosessen i tenårene er en av disse faktorene. På denne tiden skjer det store fysiske forandringer, og i tillegg kommer nye psykiske og sosiale utfordringer. Hos jenter vil kroppens fasong endre seg en del, i tillegg til at kroppsfettet vil øke. Dette kan medføre et behov for å kunne kontrollere vekten, og anoreksi starter ofte med en slankediett etter en periode med overvekt.


Personligheten hos anoreksipasienter preges gjerne av en stor grad av perfeksjonisme som kan grense mot tvangstrekk. Avhengighet er et annet typisk trekk.


Pasientene har sjelden skolevansker før sykdommen, men de oppstår gjerne som en følge av den. Man finner også økt forekomst av depressive symptomer blant disse pasientene.












NÅR MATEN BLIR TIL FIENDE: Når man har utviklet
anoreksi, så har man utviklet et svært usunt
forhold til mat og kroppen sin.
Det finnes ingen typisk anoreksi-familie. Man har allikevel funnet økt forekomst av ulike former for kommunikasjons- og samspillvansker. Andre ting som ser ut som det har betydning, er økt forekomst av vektproblemer, fysisk og psykisk sykdom og alkoholisme.


Dagens krav til det å prestere noe, og det å være vellykket, spiller også en rolle for utvikling av anoreksi. Dette er gjerne knyttet opp til det kvinnelige kroppsideal, som sier at man skal være tiltrekkende og slank. Særlig sterk er fokuseringen på dette innen spesielt utsatte grupper som ballettdansere, modeller og turnere.


Etter en periode med underernæring og sult vil hormonforstyrrelser, endret stoffskifte og endringer i hjernen (i områder med betydning for sult/metthetsregulering) føre til at tilstanden lettere opprettholdes.


Rent genetisk viser tvillingstudier at sykdommen forekommer oftere hos begge tvillinger når de er eneggede.












Hvordan diagnostiseres tilstanden?



Legen vil her være interessert i å kartlegge en del sentrale forhold i sykehistorien. Dette gjelder både de rent fysiske forhold samt de psykiske. Nærmere opplysninger om vekttapet og pasientens egen kroppsoppfatning vil da stå sentralt.


Det vil også bli foretatt en grundig undersøkelse for å sjekke at det ikke er oppstått noen skade som følge av spisevegringen.


Ved tegn til komplikasjoner vil legen ofte henvise til sykehus der flere undersøkelser kan bli utført ved behov.


Hvordan behandles tilstanden?



Hensikten med behandlingen er å stabilisere næringsinntaket og vekten. Dette skjer gjennom en forsiktig vektøkning under ukentlig kontroll, og man forsøker også å dempe den fysiske aktiviteten. Det er også viktig og bidra til selvstendighetsutvikling, økt selvfølelse, sunn selvhevdelse og til å gjøre pasientens behov for kontroll mindre.













DET ER IKKE PENT Å VÆRE FOR TYNN: Både
du og kroppen din trives faktisk best når
det finnes et naturlig og passe fettinnhold
på kroppen (underhudsfett).


 

Medikamentell behandling kan være aktuelt ved langvarig fravær av menstruasjon. Det kan da gis medikamenter som etterligner kroppens normale utskillelse av hormoner, og som gir menstruasjon (for eksempel p-piller). Slik behandling vil også bidra til å minske risikoen for beinskjørhet etter 50-års alder.


Også medikamenter som brukes ved depresjon, kan ha effekt i noen tilfeller.


Familieterapi kan være aktuelt i de tilfeller hvor det er grunn til å tro at det er problemer i forhold til samspillet i familien. Andre aktuelle behandlingsmetoder kan være individuell behandling med foreldrerådgiving, gruppeterapi og miljøterapi som innebærer innleggelse i en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.


Trenger man støtte og hjelp, finnes det flere grupper man kan ta kontakt med.


I følge folketrygdloven har du som pasient rett til bidrag til dekning av utgifter til tannbehandling når sykdommen har påvirket tannhelsen.


Hvordan er langtidsutsiktene?













Det er flere faktorer som kan føre til at sykdommen blir kronisk. For det første skjer det endringer i kroppen ved sult (hormoner og stoffskifte) som disponerer for at tilstanden opprettholdes. Sulting fører videre til at man blir mer opptatt av mat, slik at en etter hvert ikke klarer å konsentrere seg om noe annet. Dette fører igjen til at interessefeltet kan bli innskrenket og en isolerer seg sosialt.


Fordøyelsesplager som forstoppelse gir en følelse av oppblåsthet som forsterker behovet for å fortsette dietten. Også høyt inntak av brus med kunstige søtningsmidler disponerer for luftplager i magen. Andre faktorer som kan lede til et kronisk forløp, er at man har en forstyrret kroppsoppfatning som gjør at selv små vektøkninger gir følelse av tap av kontroll. Det at man opplever tilfredsstillelse ved vekttap, er en annen slik faktor, samt det at man har glede av den magre kroppen.












I tillegg kommer uløste familiekonflikter for eksempel rundt selvstendighet og løsrivelse, og det at omgivelsene gir en økt oppmerksomhet og sympati i forbindelse med sykdommen, noe som får en til å trives i pasientrollen.


Omtrent halvparten av dem som lider av anoreksi blir friske, 30% blir bedre og 20% opplever et kronisk forløp. Ved kronisk tilstand er dødsrisikoen økende fordi livsviktige organer blir svekket som følge av kronisk sulting. Har sykdommen vart lenge, og det har vært mange innleggelser, er prognosen dårlig. Mange opplever tilbakefall.


Komplikasjoner som kan komme som en følge av spisevegringen, er forstyrret væske- og elektrolyttbalanse (natrium, kalium og klor i blodet), langvarig opphør av menstruasjon, og kronisk forløp og død. Rundt 5% dør av sykdommen, som regel på grunn av underernæring med akutte forverringer eller selvmord.


Å leve med spisevegring



Mat spiller en viktig rolle i familielivet, og spiseforstyrrelser skaper fort konflikter. Det kan være tøft å gå gjennom en behandling alene, og det er derfor en stor fordel å alliere seg med sine nærmeste.