Tidligere har vi trodd at tanken på «diggmat», bare øker suget.

I følge forskere fra Carnegie Mellon University i USA, er det helt greit å tenke mye på godteri når du skal ned i vekt.


Tidligere har vi trodd at tanken på «diggmat», bare øker suget. Nå har forskerne funnet ut at folk som igjen og igjen visualiserte stort inntak av eksempelvis M&M-sjokolade og osteterninger, spiste mindre etterpå av disse fristelsene enn andre personer.

Funnene viser at forsøk på å undertrykke tanker om forlokkende mat ikke fungerer. ؅ tenke på lukt og smak kan øke apetitten for en matvare, men hvis du forestiller deg at du faktisk spiser maten, så går appettitten ned etterpå, uttaler Morewedge i et videointervju. 


Se intervju her, der forskeren forteller om eksperimentene:

I ett eksperiment skulle deltakerne tenke at de utførte en bestemt handling 33 ganger etter hverandre, fra begynnelse til slutt. En gruppe skulle putte 30 mynter på en vaskemaskin og deretter spise tre M&M-sjokolader. En annen skulle putte tre mynter på vaskemaskinen og spise 33 M&M-er. Kontrollgruppen fikk ikke lov til å tenke at de spiste noe sjokolade, men skulle i stedet kun visualisere at de puttet 30 mynter på vaskemaskinen. Etterpå fikk deltakerne fra alle tre grupper spise så mye de orket fra en bolle fylt med samme type godteri. De som hadde spist flest imaginære M&M, spiste vesentlig færre da den virkelige momsingen startet.


Dette viser at det å forestille seg at man spiser noe fungerer på hjernen som om man virkelig har spist det. Det å tenke at man spiser blir som et substitutt. Forskjellen mellom de mentale bildene og det man faktisk opplever kan være mindre enn antatt. Det å føle at man ikke har «lov» å spise det og undertrykkelsen av tanken på «ulovlig» mat, kan gjøre at du bare spiser mer av det, når du virkelig spiser det! ؅ tenke mye på maten du ønsker å proppe i deg og forestille deg at du spiser det, vil dermed tilfredsstille hjernen i den grad at du spiser mindre «ulovlig» mat når du virkelig spiser det!

Det er noe å tenke på!

Kilde: forskning.no