Mange kostholdseksperter anbefaler fruktose som erstatning for sukker og andre sukkerarter fordi det har lav GI, og flere produkter markedsføres med dette.








Denne studien viser at fruktose ikke bør inntas i store mengder.


Fruktose har en lav glykemisk indeks (GI) fordi det primært lagres i leveren som glykogen, og dermed ikke påvirker blodsukkeret. Dette er en fordel mener mange eksperter fordi det vil gi mindre insulinutskillelse, og dermed mindre fettlagring. En rekke produkter på markedet reklamerer også med høyt fruktoseinnhold. Problemet er at leveren har en maksimal kapasitet på 100g glykogen, og det er tidligere vist at et inntak på mer enn 50g fruktose per dag omdannes direkte til fett! Vi vet også at sukker er satt sammen av halvparten fruktose og halvparten glukose (druesukker), så 100g sukker og samtidig inntak av mye fruktose vil også føre til mer fettlagring. Denne studien viser at menn med høyt fruktoseinntak hadde 32% høyere triglyseridnivåer i blodet. Leptin er et hormon som styrer en rekke andre hormoner i kroppen, samt forbrenning og søtsug/sultfølelse. Fruktose vil ikke stimulere leptin like mye som glukose, og dermed kan konsekvensen bli lavere forbrenning og mer sultfølelse – avhengig av kaloriinntak og -sammensetning ellers.


Allikevel skal man ikke spise mindre frukt, da selv søt frukt som eple eller banan maks inneholder 6-7g fruktose og samtidig er rik på fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Du må altså spise bortimot 10 stk frukt per dag før det skal utgjøre noe. Til sammenligning inneholder mange produkter i form av måltidserstattere og proteinsjokolader opptil 20g fruktose per servering


Artikkelen er skrevet av : www.myorevolution.com


Diskuter artikkelen på vårt forum



Nestle Nutr Workshop Ser Clin Perform Programme. 2006;11:83-95.


Is fructose the optimal low glycemic index sweetener?


Bantle JP.


Division of Endocrinology and Diabetes, Department of Medicine, University of Minnesota, MN, USA.


Fructose is a monosaccharide which is abundant in nature. It is the sweetest naturally occurring carbohydrate. The availability of fructose increased substantially when it became possible in the 1960s to economically produce high fructose syrups from corn starch and other starches. Such high fructose syrups are now used to sweeten soft drinks, fruit drinks, baked goods, jams, syrups and candies. The most recent data available suggest that fructose consumption is increasing worldwide. Fructose presently accounts for about 10% of average total energy intake in the United States. Studies in both healthy and diabetic subjects demonstrated that fructose produced a smaller postprandial rise in plasma glucose and serum insulin than other common carbohydrates. Substitution of dietary fructose for other carbohydrates produced a 13% reduction in mean plasma glucose in a study of type-1 and type-2 diabetic subjects. However, there is concern that fructose may aggravate lipemia, particularly in men. In one study, daylong plasma triglycerides (estimated by determining the area under response curves) in healthy men was 32% greater during a high fructose diet than during a high glucose diet. There is also concern that fructose may be a factor contributing to the growing worldwide prevalence of obesity. Increasing fructose consumption is temporally associated with the increase in obesity. Moreover, on theoretical grounds, dietary fructose might increase energy intake. Fructose stimulates insulin secretion less than does glucose and glucose-containing carbohydrates. Since insulin increases leptin release, lower circulating insulin and leptin after fructose ingestion might inhibit appetite less than consumption of other carbohydrates and lead to increased energy intake. However, there is not yet any convincing experimental evidence that dietary fructose does increase energy intake. Although evidence that fructose has adverse effects is limited, adding fructose in large amounts to the diet may be undesirable, particularly for men. Fructose that occurs naturally in fruits and vegetables is a modest component of energy intake and should not be of concern.