Fysisk aktivitet, nøkkelen til effektiv slanking
Hele den norske befolkningen har i etterkrigstiden hatt en synkende grad av fysisk aktivitet. Dette har ført til at kaloribehovet til kroppen også har gått ned

Fysisk aktivitet, nøkkelen til effektiv slanking
Hele den norske befolkningen har i etterkrigstiden hatt en synkende grad av fysisk aktivitet. Dette har ført til at kaloribehovet til kroppen også har gått ned. Men kroppens funksjoner, kapasitet, størrelse på mage og tarmsystem, er fortsatt tilpasset og tiltenkt et liv med mye fysisk aktivitet. Dermed oppstår det en konflikt mellom det fra naturens side tiltenkte, og ønskede matinntaket, og det kroppen faktisk trenger. Et lavt matinntak medfører flere uheldige virkninger:

• Faren for underernæring og feilernæring øker. Jo lavere matinntaket blir, jo viktigere er det at de kaloriene som inntas er sunne og ernæringsmessig riktige.

• Under slanking må man spise svært lite. Dette er ikke ønskelig da maten også er en viktig trivselsfaktor. I tillegg får kroppens mage- og tarmsystem lite å jobbe med.

• Et lavt fysisk aktivitetsnivå som automatisk innebærer lavt kaloriforbruk, betyr at fettvekten vil slankes bort med lav hastighet.


Fysisk aktivitet er det som hovedsakelig forbrenner kalorier
Den fysiske aktiviteten er det som primært forbrenner maten vi spiser. Dersom du er utvilt og er i ro, forbrenner kroppen ikke mer enn mellom 50-100 kalorier i timen. Er du derimot oppreist og går, driver lett arbeid og beveger deg, øker kaloriforbrenningen raskt og kan fort komme opp i 300-400 kalorier i timen. Jo større fysisk aktivitet du har, jo høyere vil kaloribehovet være. Det betyr at du med stor fysisk aktivitet kan spise relativt mye og samtidig redusere fettvekten din raskt. Det vil heller ikke være noen overhengende fare for feilernæring, da det betydelige matinntaket gir større feilmarging og vil inneholde nok ernæringsriktig mat, sammen med det som måtte tilkomme av tomme kalorier.


Bygg opp din fysiske aktivitet
Økt fysisk aktivitet betyr at du kan spise mye mer og forbrenne kaloriene uten at det fører til noen vektøkning. Derfor bør du bygge opp kroppens aktivitetsnivå mest mulig.


• Det er verdt å merke seg at du bør trene deg opp før du starter slankingen, for slankingen i seg selv vil føre til at kroppens overskudd reduseres, og du vil dermed ikke få den samme graden av framgang fra treningen.

• Under slanking øker også faren for overtrening og belastningsskader, hvis man bedriver fysisk aktivitet utover det man fra før av er vant til.


Det er likevel fullt mulig å kombinere oppbyggende trening med slanking dersom man legger seg på et moderat tempo. En vil da tape vekt tregere. Treningen vil gå saktere framover. Men de to til sammen vil gi samme effekt over samme tid, som en ville ha fått om man delte de to målsetningene opp i to forskjellige tidsrom. Erfaring viser at det tilrådelige og mest hensiktsmessige er å komme i god form før slankingen.


• Med bedre fysisk form vil kroppen få mer muskler. Dette vil føre til at du ser slankere ut. Grunnen til det er at den samme fettvekten nå vil bli ”strukket” rundt en større, muskuløs kropp, og det gir en utseendemessig slankende effekt.

• God fysisk form betyr også at du spiser mye mer mat. Det vil bli mye enklere å holde seg på et slikt nivå med betydelige mengder mat under slankingen som snart skal settes i gang.

• Fysiologisk kan det virke som om kroppen har en tendens til å utjevne muskelmasse og fettvekt bedre når den fysiske aktiviteten er høy. Dette kan ha sammenheng med alt fra appetitt, energiomsetning, matlyst, velvære, livsutfoldelse samt mange flere. Uten å eksakt kjenne grunnlaget, viser det seg erfaringsmessig at mennesker med mye fysisk aktivitet har en tendens til å holde seg naturlig slanke uten å gjøre noe spesielt for å være det.


Den fysiske formen bør bygges opp til et godt nivå.
Et par timer gange med daglige fysiske gjøremål er et absolutt minimum. Før var det vanlig at folk var oppreist og jobbet 10-12 timer hver dag. For å kompensere for en slik hverdag, må den gjennomsnittlige og stillesittende kontorist jogge et par timer hver dag! Så prøv å tilegne deg en hverdag der du er oppreist, går og bruker kroppen mest mulig. Bygg opp daglige gåturer på en times tid. Bygg opp joggeturer med varighet og frekvens på 1-2 timer hver dag. Tren styrke og overkropp på treningssenter eller sett deg opp et program med enkle øvelser som du kan utføre hjemme. Den formen du her bygger opp, er ikke bare et verktøy til slankingen, men vil også være en livslang investering i din egen helse og velvære. På det nivået du kommer opp med fysisk aktivitet, vil du i framtiden faktisk få problemer med å gå opp i vekt, da du i så fall må spise svært mye mat.


Aktiviteten er på plass, start slankingen
Når du har kommet opp på et godt fysisk aktivitetsnivå, kan du starte selve slankingen. Som du allerede har merket, spiser du nå mye mer mat enn før og kroppen har gjerne fått en hel del mer muskler. Sannsynligvis har du også et bedret generelt velvære og føler deg friskere. Det du nå skal gjøre, er å ”låse” kaloriinntaket på et bestemt nivå. Du merker deg hvor mye du spiser til hvert måltid. Skriv det gjerne ned. Du fortsetter å spise så mye som det du noterer deg. Så øker du den fysiske aktiviteten litt. Det som da skjer er at kroppens kaloriforbruk øker. Det vil medføre at det oppstår økende sult og matlyst. Men du følger ikke etter g spiser mer. Du holder deg til den matmengden som du har notert deg. Dermed er slankeprosessen i gang.


Gradvis opptrapping av den fysiske aktiviteten
Slankingen vil etter hvert føre til at kroppen justerer ned forbrenningen som et mottiltak mot kalorimangelen. Kroppen kan regulere ned forbrenningshastigheten med opptil 40%. Nedjusteringen vil ikke nå bunnivå før etter 4-8 uker. Dette gjør kroppen for å overleve. Den ønsker å bevare energireservene så lenge som mulig. Denne effekten må du kompensere for for å bevare den fettreduserende effekten. Det gjør du ved å øke den fysiske aktiviteten noe mer.


Spis som vanlig – vanlig mat
Kroppen trenger ernæringsriktig mat for å fungere skikkelig. Det vil si proteiner, fettsyrer og naturlige vitaminer, mineraler og sporstoffer. Du trenger også karbohydrater. Derfor bør maten bestå av alle de livsviktige ernæringsemnene med riktig sammensetning. Det vil si to tredjedeler karbohydrat og en tredjedel protein og fett. Først når dette er på plass, kan du ta i bruk kosttilskudd og den type hjelpemiddel. Tilskuddene skal komme i tillegg til et fungerende, riktig og naturlig kosthold.


Artikkelen er skrevet av Øyvind Pedersen og er tidligere publisert på vår partnerside : www.iform.no