Den Amerikanske best selgeren ”Eat right for/4 your type” Er skrevet av doktor Peter J. D’Adamo som forsker på hvordan den blodtypen man tilhører påvirker oss – først og fremst i forhold til vår kost

Spis etter din blodtype og gå ned i vekt


Av Gunnel J Wesslau

Den Amerikanske best selgeren ”Eat right for/4 your type” Er skrevet av doktor Peter J. D’Adamo som forsker på hvordan den blodtypen man tilhører påvirker oss – først og fremst i forhold til vår kost. D’Adamo mener at de forskjellige blodtypene har forskjellige genetiske budskap om våre forfedre`s diet og væremåte.

Og til tross for at det i dag er historie påvirker deres egenskaper oss enda. Menneskene hadde hovedsaklig en blodtype, nemlig O. For 15- til 25 000 år siden oppstod A. Menneskene hadde lært seg jordbruk og dermed endret sin kost. Man tror at den store forandringen i livsstil og diet resulterte i en mutation i immunsystemet og matsmeltningsorganen hos menneskene med den nye blodgruppen, A. Neste gruppe, B, dukket opp da menneskene flyttet nordover mot kaldere strøk. Og den mest moderne blodtypen, AB, er et barn i sammenhengen; ikke mer enn 1 000 år gammel. Finn ut hvilken blodtype du har og spis etter den typen, Så kommer du til å gå ned i vekt og beholde den nye vekten for alltid.

Type O – bør få i seg grønne grønnsaker
O er den eldste kjente blodtypen
Disse menneskene var jegere. Deres diet bestod av protein fra kjøtt, små mengder karbohydrater og ingen meieriprodukter. Til og med i dag tåler blodgruppe O ikke meieriprodukter og mat som hvete.



Styrke:

Sterkt matsmeltningsorgan, bra immunforsvar og emneomsettning.
Svakhet:
Intolerant mot ny mat og forandringer i omgivelser.
Medisinsk svakhet:
Blodforfettning, inflammasjonssykdommer som reumatisme, magesår, allergier.
Mat for å gå ned i vekt:
Kjøtt og fugl – spis alle sorter kjøtt som har lavt fettinnhold.
Alle typer fisk – spessielt fet fisk som makrell og laks.
Olivolje – olje er bra for O-typen, men bare om den er flerumettet. Grønnsaker – en viktig del, spesiellt grønnsaker med grønne blader. Frukt – helst mørkrøde, blå og lilla, som plommer.
Unngå:
Meieriprodukter og egg – type O har vanskelig for å bryte ned disse produkter. Gluten fra hvete, nøtter ,mais ,kaffe
Tillskudd:
B- og K-vitamin, kalsium.
Mosjon:
Intensiv trening passer O bra som; aerobics, kampsport, løping.

Type A – bør få i seg vegetarisk diet
A har det best med vegetariske dieter.
Det er fordi at blodtype A dukket opp da menneskene bosatte seg og begynte å bruke jorden noen gang for 15- og 25 000 år siden. Denne omstilliningen i kost og livsstil resulterte i en mutasjon i matsmeltningsorganet som gjorde at de tålte produkter dyrket i jorden. Det er spesielt viktigt for A og spise sin mat fersk og ubesprøytet, ettersom gruppe A lettere får hjerte- og karsykdommer.


Styrke:
Type A tillpasser seg bra til omstillninger i diet og miljø. Immunsystemet bevarer og omsetter lett næringsemnene.
Svakhet:
Følsomt matsmeltningsorgan, svakt immunforsvar.
Medisinske risikoer:
Hjertesjykdommer, kreft, lever, og, diabetes.
Mat for å gå ned i vekt:
Fisk – er bra for A, velg laks og sardiner.
Grønnsaker – livsviktige er for A. Vegetabiliske oljer, nøtter – spesiellt jordnøtter, hveteprodukter.
Frukt – A bør spise frukt tre ganger om dagen.
Unngå:
Kjøtt – bør helst ungåes. Skalldyr, meieriprodukter, poteter.
Tillskudd:
B-12, C- og E-vitamin.
Mosjon:
Rolig mosjon. Yoga osv.

Type B – bør få i seg fet fisk
Når folkeslag og kulturer blandes sammen dukker blodtype-B opp. B er balansert og klarer en bred diet.
B-typen kan oftest stå imot de vanligste moderne sykdommer; hjertesykdommer og kreft. De har derimot lettere for å få eksotiske sykdomer sånn som reumatisme, lupus og kronisk trøtthetssyndrom. For B er den største risikoen i vektøkning mais, hveteprodukter, linser, nøtter og sesamfrø.  B ligner O i sitt forhold til gluten. Kroppen har problem med og bryte ned det og lagrer det som fett. Meieriprodukter passer type B bra.

Styrke:

Sterkt immunforsvar, tillpasser seg lett til omstillninger i mat og miljø.
Svakhet:
Ingen svakheter, men ubalanse årsaker en svekkelse av immunforsvaret.
Medisinske risker:
Diabetes, kroniskt trøtthetssyndrom, lupus, reumatisme.
Mat for å gå ned i vekt:
Kjøtt – øker emneomsettningen.
Fisk – spesiellt fet fisk som makrell og laks .
Meieriprodukter – B er den eneste blodgruppen som kan spise alle sorter meieriprodukter,
Grønnsaker – en viktig del av dietten.
Frukt, olivenolje, lever
Unngå:
Skalldyr, gluten fra hvete er vanskelig og forbrenne. Nøtter
Tillskudd:
Magnesium, lecethin
Mosjon:
Fysiskt og mentalt balanserte sporter som: sykkling, tennis, svømming, klattring.

Type AB – holder seg frisk med frukt
Blodtypen AB er ung, ikke engang 1 000 år gammel, og uvanlig (2-5 prosent av jordens befolkning).
Typen AB er omvekslende lik A og B og iblandt begge to samtidig.
Denne mangfoldige karakter kan være både bra og dålig. Det meste som A og B er følsomme for kan ikke AB spise (med noen unntak).
For å holde vekten med type AB er det best å spise mindre kjøtt. Type AB har ingen problem med gluten, men når det gjelder og slanke seg er det BEST og holde seg unna brødet.

Styrke:

Perfekt for en moderne livsstil, veldigt høyt immunforsvar, kombinert det beste av både A og B.
Svakhet:
Tendens for å ha ett for tolerant immunforsvar.
Medisinske risikoer:
Hjertesykdommer, kreft, anemi.
Mat for å gå ned i vekt:
Fisk – tunfisk, og laks er bra
Grønnsaker med grønneblader.
Frukt – AB ligner A når det gjelder frukt; de bør spise mye men være forsiktig med tropisk frukt som mango og papaya.
Meieriprodukter – AB ligner B, unngå fete oster og is. Hveteprodukter (brød,og pasta ) – velg gjerne fullkorn,olivenolje ,nøtter – spesiellt jordnøtter, da i små mengder,ananas, og kaffe.
Unngå:
Røtt kjøtt – men vil du alikavel spise kjøtt er lam og vilt best, værst er grisekjøtt og kylling. Skalldyr, mais, og Pepper
Tillskudd:
C-vitamin
Mosjon:
Rolige, fokuserende øvelser som: yoga, kombinert med klatring, sykkling og tennis

Utdrag fra boken Eat Right for your Type, av Dr. Peter J. D’Adamo with Catherine Whitney (G. P. Putman’s Sons, New York).


Artikkelen er tidligere publisert på vår partnerside www.iform.no