Fredrik Age – Swede Meister har mange gode konkurranse resultat bak seg, her skriver han litt om sin egen trening.

Når man første gang satte sin fot i treningssenteret etter at man hadde bestemt seg for å bli en sterkere/friskere/bedre menneske, trengte man verken treningsteknikk eller riktige øvingsvinkler. Man vokste i prinsipp av alle typer øvelser som fantes i treningssenteret, siden det var uvante bevegelser for kroppens nervebaner. Etter et par års aktivt styrketrenende på relativt høyt nivå begynner de tingene som før kalte småtteri, nå å gå over til stagnasjonsfaktorer. Vinkler må endres for å kunne la muskelen jobbe i sin fulle lengde, teknikken må være perfekt for å minske skaderisikoen osv. Når man siden mestrer alle vinkler og teknikker, er oftest det eneste som mangler den rette treningspartneren.

Den perfekte treningspartneren er faktisk den person som kan hjelpe deg å nå dine mål. Han eller hun sitter ofte med nøkkelen til din framgang i deres hender. Treningspartneren blir som en forlengelse av deg selv og du kommer ikke til å nå dine mål, om ikke din treningspartner viser deg veien dit. Treningspartneren er din slave under dine serier med reps, og du er selvfølgelig det samme for han/hun.

I mine år på studioet har jeg brukt et antall ulike treningspartners, der alle hadde sin del av både bra samt dårlige egenskaper. En del hjalp meg og prestere maks, men ville/kunne ikke gjøre det samme når jeg siden presset de. Andre passet tiden dårlig, noe som resulterte i at hele økten ble ødelagt. Oftest har samarbeidet blitt opphørt likt resultatene etter et ødelagt bicepsøkt, når treningspartneren ikke kunne matche dine ønskemål eller at han/hun ikke møtte opp til riktig tid et par ganger. Treningspartneren er en kjønnsløs person, der også styrken er irrelevant. En av de beste treningspartners jeg har hatt var en kvinne og så lenge jeg ga maks på mine vekter så ga hun maks på sine. Eneste minuset med en kvinnelige partnere som av naturen er en anelse svakere, er hennes mulighet til å passe på ved for eksempel tunge knebøy. Da kan det føles litt tryggere med en tung fyr bak.

Om man skulle liste opp de egenskaper som en treningspartner skulle besitte så skulle den se ut på følgende vis:

Møte opp til riktig tid – Den absolutt viktigste egenskapen, for kan din treningspartner ikke passe tiden er han/hun ikke mer verd enn sanden under dine sko. Treningspartneren blir da en belastning som du ikke orker å bære på dine skuldre.
Konkurranseinstinkt – Treningspartneren må ha en vilje å kunne prestere like mye, om ikke mer, for på denne måten gradvis kunne øke belastningen. Om ikke din treningspartner har denne egenskapen kommer både du og han/hun til å stagnere i deres utvikling, og du gjør da best i å trene alene (eller bytte treningspartner).

Initiativrik – ؅ kunne finne på nye øvelser og vinkler, kan være en bra egenskap om du er en aning mentalt umotivert en grå dag. Denne egenskapen er ikke vital men allikevel nødvendig.

Sosialt kompetent
– Treningspartneren bør helst være litt interessert i andre ting enn bare trening med vekter, byggere og kilokalorier. Dialogen har ellers en tendens til og bli en smule kjedelig om han/hun bare prater bygging mellom settene.
Det finnes fordeler med å ha ulike treningspartners, ettersom man da presser seg selv litt ekstra om det er en ny person man trener med. Alt er et mentalt spill som man forsøker og vinne til hver pris til neste økt.

Spørsmålet er:
Kan man klare seg uten en treningspartner? Svaret nei er helt selvskrevet om du satser framover og opp. Satser du derimot på å bare trene for at det er gøy, blir svaret derimot ja.