Er GI glykemisk index bare tull og tøys? Vi gir deg svaret her.

GI glykemisk index er et mål på hvordan blodsukkeret forandres etter måltidet.

Metoden går ut på at man gir forskjellige personer 50 gram karbohydrater i form av vanlig hvitt brød, eller 50 gram druesukker. Deretter måler man hvordan blodsukkeret endres i løpet av de neste tre timene. Man tar boldprøver hvert kvarter og lager en grafisk fremstilling av blodsukker verdiene. Etter tre timer ser man et tydelig mønster for hvordan blodsukkeret først stiger og deretter synker. Senere måler man andre næringsmidler for å kunne sammenligne dem med hvitt brød, eller druesukker, og hvor raskere næringsmiddelet får blodsukkeret til å stige, desto høyere er dets glykemiske index. Man gir hvit brød eller druesukker en glykemisk index på 100 for å ha et sammenlignins-grunnlag. Hvis et næringsmiddel tas opp i blodet raskere enn hvitt brød, får det en verdi over 100, og motsatt.



En av de viktigste faktorene som påvirker hurtigheten hos karbohydrater er matvarens struktur. Tommelfingerregelen er at jo mer kompakt en matvare er desto tregere er det. Pumpernikkel er ett brød med en veldig kompakt struktur og har derfor et lavt GI. Riskaker derimot har en veldig luftig og tynn struktur, som gjør at opptaket til blodet går med en rasende fart.

En annen viktig faktor er typen karbohydrat. Glukose er et raskt karbohydrat, fordi den er den eneste karbohydratformen kroppen kan utnytte direkte, uten og først omvandle den. Laktose og fruktose krever en hel del bearbeiding i kroppen innen deres energi kan utnyttes. Dette gir laktose og fruktose langsommere egenskaper på tross av at opptaket av dem til blodet går raskt.
Fibrer og fett senker hastigheten på opptaket fra tarmen gjennom at passeringen fra magesekk til tarm blir langsommere.

Tillaging og raffinering bruker generelt å øke hurtigheten hos karbohydratene gjennom at strukturen ofte påvirkes. Tilberednings temperaturer over hundre grader påvirker i ekstra stor grad. Parboiled ris er unntaket som bekrefter regelen om at raffinerte produkter får et høyere GI. ؅rsaken til at forkokt ris har et lavere GI enn ubehandlet ris er at et skal av resistent stivelse beskytter riskornene fra nedbrytning.



Surheten i matvarer spiller også inn på det glykemiske indexet. Jo surere desto lavere GI. ؅rsaken til dette fenomenet er at de enzymer som bryter ned karbohydrater krever et basisk miljø for å fungere optimalt.

Men den viktigste grunnen til at vi slakter GI er: Hvor ofte spiser du bare karbohydrater til et måltid? Både proteiner og fett påvirker GI verdien, det gjør at man får en lavere GI.



En annen ting er at en del matvarer varierer i siffer. Kidneybønner varier i rapportene mellom 13 ? 70. Baktpotet 56 ? 11, banan 30 ? 70. Enda et problem med sifrene er at matvarene måles med 50 gr karbohydrater på en utvalgt matvare. Det gjør at kalorifattige matvarer ?missmåles?. Ta kokte gulrøtter som et eksempel, mange unngår de pga at de har en GI på 80, men det kreves hele 630 gram kokte gulrøtter for å få 50 gram karbohydrater.  Så ikke heng deg opp i GI! Spis bra mat og tren hardt!!